Staut
Staut er et folkrockband fra Valdres i Oppland som startet i 2010. Sjangeren er en kombinasjon av folkemusikk, rock og country, som avspeiler at de seks bandmedlemmene har ulik bakgrunn.
Staut har både gullplater og førsteplass på albumlista å vise til, samt en flere år lang turnéliste og et antall konserter som få andre band i Norge kan matche. Det har vært store TV-opptredener, en solid rekke radiolistinger, og ikke minst: kvalitet hele veien. Slik var det også i 2017. Staut startet opp året med et smell og slapp sin femte plate på sju år den 6. januar, og det nok en gang til strålende kritikker.
Både Aftenposten og Dagbladet kastet terningen til en femmer og kalte albumet for «Feiende flott folkrock».
Om singelen «Koma Dit» sier låtskriver Ørnulf Juvkam Dyve:
Koma Dit handler om oss som hver dag er på utkikk etter noe nytt og større i jungelen av alle fristelser som jevnlig drikker en slurk av oss. Når man setter ifra seg karrierens og ambisjonenes syvmilsstøvler på trammen, finner de fleste ut at det er nettopp der, på trammen – i en liten stripe med sol, at den virkelig gode kaffen serveres. Dette er, kort fortalt, oppfølgerlåten til Kurt Foss og Reidar Bøe sin klassiker De Nære Ting.
2020 var året STAUT skulle feire sitt tiende år som band, med en diger turné over hele landet. Slik ble det ikke.
Jeg satte meg først slukøret ned og begynte å tenke på både valg av karriere og skattefuten. Fremtiden var særs dyster. Etter en prat med bandkollega, låtskriver og selvutnevnt mentor, Ørnulf Dyve, kom vi frem til at noe måtte gjøres. Ørnulf tok en telefon, og minutter senere hadde han ordnet en jobb til meg. Det er nemlig slik ting går for seg på bygda. Spør du, går det fort.
Jobben jeg fikk skulle vise seg å ikke være for pyser. Skogen var arbeidssted og redskapene var øks og ryddesag. Mobilsignal og sosial omgang var like fjernt som kunnskapen for faget, men her var det bare å trå til. Ukene gikk, trærne falt i takt med kiloene, og ut fra skogen kom en stolt og bredbeint vokalist som hadde oppnådd det uoppnåelige for en musikant: nemlig å utføre en vanlig manns arbeid.
I tiden etter månedene i skogen fikk jeg klapp på ryggen hvor enn jeg gikk. Gjerne fra karer med digre never. Slike never som sjeldent klapper noen som helst på skuldrene. Mediene heiv seg også på. Det ble medieoppslag i både innland og Innlandet. Det var stor ståhei. Folk hadde jo hørt fra musikere, fra andre deler av landet, at det ville være nærmest umulig å gjennomføre en vanlig jobb, ettersom man nå ikke kunne gjennomføre den nye menneskeretten om å spille egne konserter. Det er slik det er, sa de, men de tok feil.
Låtskriver Dyve stusset noe voldsomt over alt oppstyret og bestemte seg for å skrive en vise om alt som hadde skjedd. Jeg følte meg beæret over at min gode venn hadde skrevet en låt basert på mitt liv og virke de siste månedene, men det var frem til jeg leste teksten.
Gaute Lein, vokalist i STAUT
Et av norges mest populære band slipper en ny singel, denne gangen om noe så nært som sin egen vokalist.
